NO E DU PÅ SIA HISTORISKE RØRA.        Te føstsia kjæm du hen.

TRØNDERFRUKT.

Bildet av dette spannet er tatt av Laila Hollås, og det ble en gang tatt vare på av Jon Hollås. Hadde hadde sin arbeidsplass på Trønderfrukt. En bedrift som foredlet lokalt produsert frukt å bær, som også ble dyrket i mange villahager, og var en viktig del av privatøkonomien.
Jon var den vi møtte som bærmottaker, saft og syltetøyselger og den som hentet Rørbyggenes matvarer på fryselagret, på Trønderfrukt.
Den gang hadde hver familie, sin tildelte reolplass, hvor nummererte pakker ble lagret. Vi skolebarn, fikk ofte med oss en lapp med pakkenummer, og var innom Jon og hentet ut frosne varer på vei hjem fra skolen.

(Meir om Trønderfrukt finn du længer ne på sia.)

HILSEN FRA ETTERKOMMERE I GRINDBERGSAUNET.

Hyggelig melding fra Amerika! For redaktør'n gir slike meldinger motivasjon til å holde Rørsia oppegående.

David har laget en video fra besøket i Salberg kirke, hvor John Halvor Berg og Jørgen Røflo var guider. Det ble også en tur til forfedrenes Grindbergsaunet, eller som navnet er i dag, Hallan.

Videoen har litt dårlig lyd i starten, noe David beklager. Se videoen her. (Tips: Klikk på "åpne i nytt vindu")

Er du i familie med David:

Om Du ønsker å kontakte David kan du sende en E-post til: dgrindberg@stolaffd.org

RØRA HORNMUSIKKLAG FEIRER 90 ÅR I 2017.

Les omtale i Inderøyningen hen.

PÅ KYRKJEGARDEN!
En artikkel i KJERKBLAD for Inderøy, skrevet av Jørgen Røflo.



Løysninga med anonym grav/urneplass, og minnelund, får du min støtte for Jørgen. Første gang jeg oppdaget dette var ved kirka i Haparanda. Der var det oppslag om at urnenedsettingen ble foretatt av kirkrgårdens folk, og i full anonymitet, ingen skulle vite hvor urnen var nedsatt. I en egen minnelund var den avdødes navn og fakta plassert på en "steinvegg". Her var de plass for blomster og benker for besøkende. Mener å huske at bare urner fikk plass i den anonyme minnelunden.

DUGNAD PÅ KLINGERHAUGEN 1918?

SKURONN PÅ HELLEM 1925.

 Hei!

Dette bildet blant mange andre gamle bilder, fant jeg da vi ryddet etter min farmor på Østerenget, i en kalender i fjor. Jeg tok å scannet det, men syntes kvaliteten ble så dårlig. Dette bildet ble
funnet i en kalender jeg mener het noe som historiske Inderøy, kan det stemme? Jeg husker ikke fra hvilket årstall denne kalenderen ble gitt ut, men lurer på om dere har noe arkiv hos dere hvor man kan få kopi av orginal i stedet(kalenderen ble dessverre kastet i ryddeprosessen).
Vi (slekta) har ikke mange bilder av Anton Østereng(f. 1917), så hadde vært fint å fått tak i de vi finner.
Jeg har også mange gamle bilder her jeg ikke vet hvem er, da det ikke står noe navn, har du noen tips om hvem jeg kan spørre angående disse bildene?
Kanskje noen vet av noen av personene på bildene.

Fint om du kan gi en tilbakemelding på mine spørsmål vedrørende dette.

Mvh.

Annette Østereng Nyhus

Spørsmålet er også stilt til Inderøy Museum og historielag, men er Rørsias lesere flinkere - raskere?
Kan noen hjelpe Annette? Send meg en E-post, som jeg kan videre formidle.

Noen historisk tilbakeblikk som er verdt å lese: 

FOTOGRAFI FRÅ RØRA.

Skannet som PDF dokument, fra EYNNI IDRI.

Skannet som PDF dokument, fra EYNNI IDRI.

OM FOLKET PÅ FINESVOLDEN.

Skannet som PDF dokument, fra EYNNI IDRI.

OM DA JERNBANEN KOM TIL RØRA.

Historisk tilbakeblikk som er verdt å lese! Skannet som PDF dokument, fra EYNNI IDRI.

GÅRDEN ÅSEN - Klokkeren Peter J. Kjeldaas.

Historisk tilbakeblikk som er verdt å lese! Skannet som PDF dokument, fra EYNNI IDRI 1996.

Her kan du lese del 2. som er Gunnar Kjeldaas sine barneminner fra Røra. Fra guttungen i Åsa til studenten ved Hylla Hagebruksskole. Skannet fra Eynni Idri 1997.

Utgiver: Inderøy Museums - og Historielag, som du finner her!

MINNER FRA RØRA SANITETSLAG's 90 ÅRIGE HISTORIE I 2001!

Heftet er Skannet som PDF dokument og leses Her.

GAMLE RØRA.


SONG TIL RØRA.

Dette er hentet fra "Ny giv for BYGDELIV". Årstall ukjent, men vet du noe bruk Jæsteboka.

EYNNI IDRI 2013.

EYNNI IDRI, Inderøy Museum og Historielags årbok for 2013 er no klar for salg. Rørbyggene får kjøpt boka og IMH's historiske kalender for 2014 på BUNNPRIS og hos IMH's grendekontakter.

I år omtaler flere av artiklene historiske hendelser på Røra. Kjetil Klepp er "forskeren" og forfatteren av en artikkel på over 30 sider som gir oss innsikt i:

OLDTIDSGÅRDER PÅ RØRA.

Kart over Røra helt fra tiden før år 0, muligiens ennå 2.500 år tilear. Forklaringen får du ved å lese hele artikkelen.

Meir får du itj lesssi på Rørsia, så du får kjøp boka på Bunnpris, hos Grendekontakter eller direkte fra IMH.

RØRA 500 ÅR FØR KRISTUS?

Ætti å ha skomma i jænnom de som 'n Kjetil hi skrevvi, om måtin greinsån vart sætt i gammeltia, å om Kafstad's å tehøriheit Te Røra, bli de naturle å utvi greinsan, ferr Røra, på deinn henn måtin. Frå Vådalsvatne, ne jænnom Vangsdal'n å mot Templet, høgst tåppen oppom Brattåsen.

HER STARTER "TRØNDERFRUKT"

De som e åverskrefta "Her starter Trøndefrukt" sto skrevvi oinner de det henn bilde frå eitt fotoalbum som hainn Jon Hollås laga jænnom eitt langt liv. No dele gjennlevende familie nån tå bildda'n me leseran på Rørsia.
Jon Hollås va på ein måti Trønderfrukt's ansekt utad, hainn bestyra "butikken" korr det vart sællt tå produkta, tok i mot sjølplokka ber i små parti, å itj minst va de hainn som hoill kontroll me "frysebåks'n" ått Rørbyggin, ætti att Trønderfrukt åpna dela tå fryserie ferr Rørbyggin. Det va litte tå ein logistikk årganisasjon me nommererte pakka, nommerert leste me åversekt åver innhåille i deinn ænkelte pakke, som låg i avgreinsa "båksa".
Når æ, som gutongi, vart seint ått Jon ha ein lappi me pakkenommra på, så mått 'n Jon inn på fryserie å leit i jænnom deinn aktuelle båks'n. "Ja, æ fainn 'n, innerst å oinnerst" koinn vårrå replikken, som smilanes var avlevert, når frøssipakken var åverlevert.

E de nån som kjeinne nån tå hennan, å e frå Trønderfrukt? Skriv i Jæsteboka!

Jon ha å ti gått vare på eitt fotoalbum, laga tå Trønderfrukts bestyrer Trygve Brun, som Julehelsing i 1945. Albumet, me Trygve Brun's kommentar å bilda frå produksjonslokala i 1945, kainn du sjå hen.
Jubileumsberettninga ferr 50 årsjubileumé sjer du hen!

CASE'n I GRAINNAN!

KEIS'n i Grainnan, e eit begrep som hi breinnt sæ fast i hukåmmelsa ått redaktør'n, va ein tå det føst traktora'n på Røra, me solid jarnjul va de inga groinn te å frøkt ponktering. "Piggjula" sekra nåkk framkåmmeleheia på åkra'n, oinner ferfløttning på vei koinn "piggan" dækkas me ein stålreng. Deinn føst traktor redaktør'n minnes vart brukt på Hellemsjola, deinn ha jarnjul, mæn sett i hukåmmelsa som Fordson.

Mule att de va de henn karran som mått åverta kåinnbainna, ætti att Keis'n me deinn modifisert Aktiv sjølbettar'n va færdi me sin jåbb.

Sangere på tur, mænn kæmm å korr?

Badeliv i Børgin! Nån som kjeinne sæ i jænn?

Kommentar så bruk Jæsteboka på føstsia eilleir ei E-påst.

NÅN SOM KAINN HJØLP?

Hei!

Jeg er Barnebarn av Olaf Glimstad, og under flytting sist helg kom vi over en gammel vexel-obligasjon fra 1916.

Min Morfar hadde da lånt 4000,- kr og som senere ble tilbakebetalt i sin helhet 6 mnd. senere.
Lurer på om du syns dette kan være interessant å undersøke.
Jeg lurer på hva han brukte pengene til og hvordan han kunne betale de tilbake så raskt.
4000,- måtte jo være svært mye penger på den tiden.
Min mor, Hjørdis Nessan, mente at han kanskje kjøpte Lekset gård, men hun er ikke sikker…..

Olaf var flere perioder i Amerika og han kjøpte Lekset gård til sin far Edvard Glimstad etter en av disse turene.

Men som sagt om det var det pengene gikk til vites ikke.

MVH

Karl Ivar Nessan

SSB pengeverdi kalkulator beregner att 4000 kr i 1916 tilsvarte 146000,00 kr i 2012.

Kainn dein henn kar'n ha nå ferbinnels me'n Olaf? Det står å lesa i boka om Gammelheimen på Straumen.

 

Fra Otte Vatn:

Jeg slo opp på VIKIPEDIA og fant:

En vekselobligasjon er et omsettelig gjeldsbrev (omsetningsgjeldsbrev) som brukes ved kortvarige lån i bank (3-6 måneder). Det er vanlig at ikke hele det pålydende beløpet betales på forfallsdagen, men at det betales et avdrag og at debitor gir en ny obligasjon på restbeløpet med samme forfallstid som den forrige. Vanligvis krever banken kausjonister for å utstede et vekselobligasjonslån, er vel ikke i bruk i dag.

Mvh
Otte

KORSMÆRKE ATTME OLS-STOL'n, VA BORT!

Jeg sendte ei etterlysning til Inderøyningen og Verdalingen i dag ca 13.30. Verdalingen la etterlysninga ut på nettett. Nå ca 22.30 ringte det en gubbe fra Verdalen. Det var sønnen i huset som hadde kommet med dette når de var oppi Bjørga for et par år sida, og de hadde det stående. Han skulle legge det oppmed tavla like ved stolen.
 
Jeg har fått nytt kneledd, så jeg kommer meg ikke utover for å sette det på plass. Det skulle kanskje vært festet med noen bolter i selve fjellet før det blir sementert fast. Det er vel noen som har batteri slagbormaskin som kan ta jobben.
 
Ellers:
Det er en gjeng ungdommer som har fått sommerarbeid av Inderøy kommune som holder på å rydde gras og kratt langs Kongevegen. De startet mandag og det blir to uker rydding av vegen.
Mvh
Otte

RØRA IDRETTSLAG'S 60 ÅR.
JUBLEUMSMINNER, FRA 1994 hen.

Onner opprødding, te JUL, ha hainn Olav I. Bragstad fynni i hæfte frå Røra IL sett 60 års jubileum. No e de itj meir einn 18 år sia teng vart skrevvi, mænn når ein les kolles ongdommen sjøl la te rætte, i Røra IL's første år, så kainn ein vel sei att kontrastan e eventyrle stor.

TRØNDERFRUKT-RØRA FABRIKKER 1988.

De henn bilde e på framsia tå Jubileumshæfte, som kom te Jubileumme i 1988.

På baksia e de bilde frå 1987, da Sonja og Harald va på besøk. Vil du lesa det som står i i Jubileumshæfte, så finn du det hen.

LITT OM OLSSTOLEN og OLSHAUGEN.

Dette Korset skal være smidd av Smed Andreas Stornes, men når og hvorfor har det pr. 10. mai 2012 ikke hvert mulig å finne ut.

FRA OTTE VATN:

Hei!
Dette vet jeg litt om.
Aksel Støre sørget for at dette ble smidd, og tok det med opp til Olsstolen. Hvilket år det var er jeg litt usikker på, men jeg vil tro det var rundt 1990. Foranledningen var det at Helge Asklund hadde guidet tur med en gjeng til Olsstolen, den var "gjenfunnet" av han da. Skogsbilvegen fra lunningsplassen uti Koahalla og et godt stykke utover var anlagt og ble åpnet på samme turen. Ragnar og Eskil var med fra entrepenørene. Eli og Per Lillo var med fra grunneierne. Det var nylig avsluttet hogst utover det, så vi gikk i baret på alle vis. Dette var en riktig varm, flott seinsommerkveld. Turen varte mye lengre enn planlagt. Tilbake på Lekset ventet Torbjørn og Kari Grande på oss med mat, grillet gris på tunet.
Det gleder meg hvis korset er funnet der i år. Siste høst var jeg utpå der et par ganger og leitte etter merket. Nå bør vi gjøre det vi har sagt i mange mange år, ta med mørtel utover og sørge for at det blir forankret i fjellet på skikkelig måte.
Mvh
Otte

TAKK OTTE!
Rørsia's lesere klarer å løse det meste! Om du ser litt nøye på bildet, så er korset allerede sementert fast, spørsmålet er heller om Korset fortjener ett par strøk kvalietslakk.

Dette "kunstverket" har muligen kommet på plass i anledning åpningen av av Skogsveien utover Koamarka. Helge Asklund skal sitte inne med mye kunnskap om historien bak både dette og Korset.


 

JÆKTA I SAKSHAUGKJERKA.

De henne sto i Kjerkblae nr. 4-2011.

"DYRAFJELD" I LYSAKERELVA.

Bilde e ti i 2006. Litte historie om å ka "Dyrafjeld" brukes te i dag kainn du lesa om hen.

AUSTAD NORDRE 1921-1922.

Hei.

To bilder som jeg nevnte for deg.

Høsten 1921 var snøfull, og snøen kom tidlig. Noe av avlinga mista dem, men en del ble berga senere på høsten.

På bildet er både Anders og Jakob Austad har jeg blitt fortalt. De andre vet jeg ikke hvem er.

Låven i bakgrunnen ble påbegynt bygd 1919, og avsluttet 1921.

 

Her er også et bilde av Nordgarden sommeren 1922. Legg merke til gammelgården på Gaufel i bakgrunnen

Jan Anders

Stor TAKK til Jan Anders som kommer med dette bidraget. Utrolig bra bilder, som er scannet fra glassplater. Men Jan Anders har mer:

HUSMANNSPLASSER.

Hei

Her er noe om en av dine forfedre vil jeg tro.

Scanna fra Inderøyboka. Han er kaldt ”Hammer” et par plasser, men det står han kommer fra Vinet, men jeg ser ikke han er nevnt under husmannsplassen Vinet. Mener å ha lest at denne Kristian opprinnelig kjem fra en Nordbergsplass, - skal varsle hvis jeg finner det.

Sender med kopi av noe bestefar Anders skrev om Håggåstu. Han huska jo godt plassen før den ble revet.

Jan Anders

Nok en gang TAKK!

Kristian Rasmusson Hammer blir vel min generasjons Tippoldefar, og ett nytt navn er på plass på stamtreet.

Jan S. (redaktør'n.)

Vegstell på Rørsida.

Jeg har sett litt omkring det med ferdsel til/fra/på Røra til noe jeg brukte i 2008. Kanskje det kan være av interesse siden det er spørsmål om tunnelen i Bjørga.

(Kilde bl.a Inderøyboka av Andreas Ystad)

Otte

Ferdselsårer har det nok vært i uminnelige tider, gangveger, ridestier er blitt til der folk ferdes, kanskje var det opprinnelig et dyretrokk som ble tatt i bruk som vandreveg, seinere ridesti.

Disse ferdselsårene gikk gjerne der det var fastmark og fjellgrunn, det ville være meningslaust å gå i leire og blautmyr.

Behovet for en slags vegstell kom med en forordning av 24. februar 1636, der kom et pålegg til bøndene om å ”forandre og forbedre” vegene. Nå var det fut, sorenskriver og lensmann som skulle fordele arbeidet mellom gårdene. Litt vedlikehold ble nok gjort, men anlegging av ny veger kom ikke.

1648, ny forordning om ”skydsferdsel til lands og til vands, samt gestgiverier.”

1660, kongen blir eneveldig, det vil si tar all makt, den egentlige staten blir dannet.

Fram til 1700 blir det ikke bygd nye veger Nordenfjells, men det kommer en del bruer. Det blir inndelt i miler, milstolper blir oppsatt. Dette var ofte støpjarnsplater.

I 1749 kjøper propritær Chr. Wittrup det første hjulkjøretøy på Inderøy, en chese med 2 hjul, en slags gigg. Denne var skattlagt, så det er dokumentert i skattlister.

Før den tid var sleder brukt, ofte med en spesiell hjulgang litt bak midten. Hjulgangen var trekubber med et trestang mellom, under meiene.

Fram til 1610 hadde adelskapet, og de som bestakk adelskapet rett til fri skyss hos bøndene, til lands og til vanns. Først i 1816 blir det helt slutt på friskyss for embetsderket og adelskapet. Hellem fikk nå skyssskifte stasjon. Skyss-skafferne skulle være leseføremenn, som kunne kontrollere fripasset, og de skulle føre reisebok over hvem som benyttet skyssen.

 I 1768 blir en Nicolai Fredrik Krog konstituert som vegmester for det Nordenfjellske.

Presten Bødtker i tidsrommet 1801-1829 kjørte aldri til kirka, han rei. Prestegården hadde sæter på Søråsen, han rei derom etter preka i Salberg.

Den første langvogna som kom til Inderøy kom til Farbua i 1827.

Den første vognmakeren på Inderøy var Morten Refsås 1762-1840.

Den første kjørevegen fra Straumen til Salberg ble bygd  rundt 1770. Det var offiserene som brukte soldater til å bygge veg, ingeniørene stakk ut linja.

Oberst Hans Ogman Grøn bodde i Vika, og sto for vegbygginga over Flaget, Salberg, ved Steinbrua over Austad-høgda, Einfjøla, Hellberg over Flaget og Kurru om Haugan, Rol og til fergestedet ved Straumen.. Vegen ferdig 1772, det sto ei steintavle på Kurruenget med 1772 innhogd. Denne Grøn kom i konflikt med kallene, her var det lite med høringer og jordvern. Som en kuriositet, Norem hadde sin vegrode på denne vegen like ovenfor Haugom.

L.D. Klüver på Bjartnes ble utnevnt til ”viceveimester” på 1780-tallet. Han bygde ”kongevegen” fra Levanger, gjennom Verdal, gjennom Koabjørga til Salberg. Denne Klüver bygde også vegen fra Øra til Stiklestad, og plantet aleen.

Selve biten gjennom Koabjørga ble bygd i 1800-1806. Om dette arbeidet skrev ”Trondhjemske Blandinger” i 1805:

”Et meget bekostelit Arbeide blev anvendt på den saakaldte Kohbjørgen, et lidet Forbierg, den yderste nordvestlige Odd af Værdalen, hvis steilhed op og ned, der hvor Veien nu er anlagt neppe udgiør ½ fjerdings Miil.”

Denne vegen gikk noe lenger oppe i berget enn den vegen vi kjenner som gammelvegen. Vegen gikk omtrent der jernbanelinja går i dag.

Vegen gikk opp Steinbrua, om Nord-Salberg, gjennom Lundskaret, om Ner-Røskje, langs vestkanten av Rambergsmyra, derfra om Sparbu pretsegård og til Steinkjer. Vegen var 3-4 alen brei (2-2,5 meter).

Den nåværende vegtraseen fra Salberg til Sparbu ble bygd i 1886.

Vegen gjennom Koabjørga var tung og bratt, derfor ble det bygd det vi kjenner som gammelvegen i 1860 åra. Anttilskudd utbetalt i 1856. På ei steinhelle er det innhof\gd 1864. Mest trolig ble vegen ferdig da. Den E-6 traseen med tunnel ble ferdig i 1962.

Vegen Roel-Røskje ble bygd like etter 1860.

Straumbrua åpnet 1862.

I 1905 ble vegen over Lensmyra til Straumen tatt i bruk.

Vegen 1917-18 ble det bygd veg fra Røra st, om Steinen til Røfloa. Fra E-6 opp Steinsdalen til Røflo ferdig 1932.

Vegen fra Kattugledalen til Lekset/Heia ferdig i 1962.

Vegen fra Nord-Salberg til Salberg kirke omlagt i 1950.

1958, dagens Straumbru åpnet.

Takk til Otte Vatn for bidraget.

OVERSIKT OVER GÅRDNUMMER PÅ RØRA.

Klikk på arkene for å se de bedre.

DIGITALARKIVET.

I Digitalarkeivet finnes det utolig mye stoff for den som er litt historisk interessert. Om du ikke er det nå så går det utrolig fort å bli det, når du forsøker deg her. Du finner folketellinger, kirkebøker å mye mer.
Søker du i Folketellinga for 1900 er gårdsnummrene gode å ha. I de riktig gamle folketellingene kan de gamle Matrikkel nr. være gode å ha.
Manntallet 1664-1666 for Inderøy Prosti II, er muligens det eldste som finnes.

TORSTEIN LUND HAR BRUKT DIGITALARKIVET: 

Dette er hva jeg fant rundt om I folketellingen fra 1900. Det er sannsynligvis en del som jeg ikke har funnet.

Hvis du tror jeg har oversett noen, så fortell meg.

Torstein

SMED:

Johan Mære bodde med familien mellom den nåværende gamle brannstasjonen og Ertzgaard huset. Smia var I uthuset ovenfor huset.  Han var gift med Tale Johansdatter fra Sparbu. De hadde 6 barn. Ole emigrerte til USA I 1901, og senere giftet seg med Julie Gurine Kverkill, som var min fars søskenbarn. Kaspara ble gift med Ola Austad og de bodde senere I dette huset.

Bertinus Høe bodde I 1900 I Kurusve, men han flyttet senere til Hylla.  Hans kone, Julie ble den første bestyrer på Hylla telefon. Mere informasjon om telefonen kan bli funnet på din hjemmeside.

Baker: 

Hylla Bageri hadde en baker og en konditor. Karl Bergersen var Konditorsvend og Karl Viklund var Bakersvend. 

Handel:

Det var tre butikker på Hylla I 1900. Austad, Ertzgaard og Salberg. Som du kan se, så hadde bade Ertzgaard og Salberg dampskips ekspedisjon, og på ett av bildene du har fra 1898, så kan man se att kaia på den nåværende plassen (Ertzgaard)samt foran Salbergs brygge.

Min bestefar, Gustav Lund arbeidet  for Salberg på den tiden. Han kjøpte bygningen I 1916, og drev butikk til han døde I 1929.

Johannes Austad var gift med Olava og de hadde 6 barn I 1900.

FÆHANDLER. 

Jens Lunnan var Fæhandler og hadde fem barn, Tale var en av dem, og ble senere gift med Bernt Holtan på Hellem.

I Telefonkatalogen for 1901 er Iver Brandtzæg oppført som kreaturhandler.

Fisker: 

Det var flere folk som ble nevnt som fiskere. Gårdbrukeren I Krokmarken var en av dem. Det var flere som bodde under Østgarden, men jeg er ikke helt sikker på hvor de bodde.

MÆLEN. 

Jeg husker litt om de folkene som bodde i Mælen. Iver og min far, Johan Lund hadde en laksenot sammen, som stod utenfor huset vårt på Hylla. Karl, Håkon og Ingeborg er jeg helt sikker på reiste til Canada. Johannes arbeidet på jernbanen I Trondheim.

Ingeranna ble boende hjemme og var en sypike. Inga ble gift med Torberg Engan.( Kjell Bragstads onkel.) Iver’s søn Reidar, som var en matros på Krigsskipet Norge, ble drept I Ofotfjorden i April 9, 1940, da krigsskipet Norge ble senket  av Tyskerne. 

Skipper: 

Har funnet en som var Jægteier og sjømand som også bodde under Østgarden. 

Gartner: 

Fant en gartner som arbeidet på Havebrugsskolen på Hylla

Meieri: 

I 1900 var det to meierier på Røra, den ene på Hylla og den andre på Røskje.

Ludvig Lønvik meieri bestyrer på Hylla og  Severin Hervik bestyrer på Røskje. Det var I alt 8 menesker som arbeidet I meiriene.

Sypige:

Det var sypiker på flere plasser rundt om på Røra. På Hylla fines det piker hos Ertzgaard, Hamar, Følstad, på Røskje hvor min bestemor og hennes søster er sypiker. Det er også sypiker på Øvre Berg. Vi finner en sypike på Grandvik også, så det var ikke vanskelig å få ett plagg sydd.

Diverse: 

Fant også en murmester som bodde på Sør Røskje, og en skredder mester som bodde på Hylla. Skomakeren bodde på på Grandvold.

Eieren av Grandvik var også en Hustømmermand. På Hyllberget finner vi en Båtbygger.

Det er 10 budeier nevnt. 

Kalkverket: 

Det var I totalt elleve arbeidere på Hylla Kalkverk I 1900.

Takk til Torstein.

Er det noen som kan komme med flere ting så er vi begge glade for det. Send da til jan.salberg@ntebb.no

Torstein har ansporet meg til å sjekke i Digitalarkivet og jeg fant:

Husmannspladser under Øver-Salberg. Gnr. 178.

SALBERGSPLADS.

Iver Andreassen.   Husmand. Maler, haandverker for egen regning.
Rebekka Rasmusdatter. Husmor. Dameskrædder.

ØVERENGET.

Raffel Krestiansen. Hustømmermand, hos andre.
Severine Andreasdatter. Husmor.
Dett er er mine Oldeforeldre, på farsiden, som hadde 5 barn. Lovise, Andreas, Ragna, Sigurd, min farfar, og Signe. Barna hadde Raffelsdatter og Raffelsen som etternavn.
Skulle gjerne visst når Salberg ble tatt som etternavn. Noen som kan hjelpe?

Jan S.

HISTORISKE KOA.

KOAELVA "NÆRINGSPARK".

Kart og opplysninger er hentet fra:"Spor i landskap". Inderøy Museums- og Historielag.

Tallenes tale:

Langs bekken:

26  På Salbergsida av bekken var det i tidsrommet 1661 - 1793 registrert i alt 7 bekkekverner i Koabekken. Eiere av kvernene var i tillegg til Salbergårdene, Hellberg, Gjeldsås, Åsen, Lekset og Søe-Austad.

23  Mellom Øver-Salberg og Salbergdammen ble det i 1880 bygd sagbruk. 

12  Bekkekvern på Koasia av bekken, registrert i 1688.

10  Koasaga sagbruk oppført av Peder Wittrup omkring 1760 med rett til å sage 3000 bord.
     (Mer om saga lenger nede.)

11  Nytt sagbruk ved sjøen ble oppført i 1890 årene. Det var i drift til 1912.

På Koasia av bekken.

9   Her låg husa på Koa før 1900.

1   Vassmarka, husmannsplass fra 1865 til 1905.

7   Sagbrua, husmannsplass nevnt i et skiftebrev fra 1781.

13  Sikker vasskilde.

På  Salbergsia av bekken:

13  Brujale buplass (Kårheim) fra 1843 - 1865.

22  Gårdstomta for Nord-Salberg før 1803.

1   Leirbakken. Plass fra før 1755 til midt på 1800 tallet.

2   Salbergsrønningen. Plass fra før 1865 til omkring 1890.

3   Øverenget. Plass fra 1870 - 1915.

4   Salbergsplass (Spelmannsberget). Plass fra 1880.
     Kjøpt som eget bruk først på 1900 tallet og fikk navnet Grønnli.

9   Bekkjadalen I nedre. Plass fra først på1800 tallet til 1912. Senere solgt som eget bruk.

10  Bekkjadalen II øvre. Plass fra omkring 1840, nedlagt omkring 1930.

11  Kupulsteinsveet. Plass fra omkring 1860 til 1909.

   Her låg Hellem før jernbanen kom først på 1900 tallet.

Mellom Gamle Kongeveg og Leksetvegen ble og vannet i Koaelva også brukt:

I 1880 ble det bygd sagbruk, "Lomsaunsaga" og var i drift til 1930. Da ble saga flyttet til Røfloa. I krysset ved bommen. Denne saga var i bruk langt ut på 1950 kansje 1960 tallet og takrenner i tre var en spesialproduksjon.

i 1902 ble det byggd bekkekvern som var i bruk til 1912. Huset ble da flyttet ned til Stasjon og er i dag kjent som huset Eva Moe har bodd i.
Huset blir i disse dager mai/juni 2005 flyttet tilbake til sin opprinnelige plassering.

EN TUR TIL O-stol'n 5. juni 2005.



Frå O-stol'n e de fin utsekt åver Grønne Fleskhus og Trones.


 

Bilde av starten på muren som er omtalt lenger ned. Nærmest ligger gravrøys nr. 2.

Gravrøys nr. 1 er dobbel og ligger ca. 20 meter ovenfor enden på steinmuren.

 

Etter å ha fulgt "kartet" er alle de omtalte gravrøysene funnet og en mur mot bratthenget ned mot Bjørga kommer til syne. Mye tyder på at den gamle veien må ha gått lengre opp enn dette, men hvor kom den i tilfelle ned mot "lavlandet"?

Blomster var det ikke mye av, men her er ett par eksemplarer. Navn? Itj veit æ, mæn kansji nån tå leseran.

Fra INDERØYBOKA II. Gardshistoria:

Området er registrert som Gravfelt med disse opplysningene:


De henne veit 'n Ottar Vist frå Øver-Salberg mykkjy om, å inviteres te å kåmmå me i orientering om gravhauga på Rør'n. Bærre tå de litje redaktør'n hi fynni ut dreie de sæ om fleir hoinner, itj bærre i Koabjøra, mæn spredd åver heile bøgda, frå Krokmarka te Kafsta, i Steinkjer rektinåkk, mæn læl.

Veibeskrivels e nåkk jort tile på 1700 tale, å vein som beskrives e me stor sansynleheit deinn såmmåin som e beskrivi i Gravfeilte.
Mæn de e einnå meir å Lesa i "EYNNI IDRI" frå 1990.

Hen om sagbruksdræft i Koa.


SALTUTVINNING I KOA.


Les utskrift fra rettsaken: Anno 1704 fredagen d. 25 Jan. blef holdet ordinarie (Folio 20) Winterting paa Saxhoug paa Inderøen på denne limken

Alle tingbøker fra 1689 til 1708 HER.

LEGG SOINNSØYA OINNER RØRA?

Det Nordenfjeldske Dragonregiment.

Karté fainn æ bak i Inderøyboka Bind 1.

Spørsmåle vart reist etti eitt møt i Lænnsmyra Næringspark. Ei bedreft på Soinnsøya vart da presangtert på Rørsia, nåkkå som faill ænkelte på Lænsmyr'n tongt fer brøste.
Redaktør'n vart da nødd te å bynn å fårsk i historia fer å få bekræfta at 'n itj hi "Gått utom område fer Rørsia". Å som vanle, teng baille på sæ! Resultat vart følgele i ny si.




Hærme skoill aill tvil vårrå fjærna!
I Inderøyboka Bind 1 står de klart å lesa: Greinsa fer Røra hi frå "utgammal tid" gått mett i Straumen. Att kommunegreinsa kom mett åver Kverkilberge sjyltes at præstan i Sakshaugkjerka tuska te sæ Kjerkskatten, frå gålan nærmest Straumen, i roint 1840. Kansji va de i straff fer at Salbergkailla'n fløtta kjerktømmre frå Heillber te Salberg.
Røra herrad tredd i kraft 1. januar 1907, å da me herradsgreinsa roint gålan som sokna te Salbergs kjerka.
I 1906 va folketale 837 persona. Størrelsa 28.3 km2, åker å eng 7,6 km2, skog 10 km2, utmark, snaufjell, myri å vatn 10,7 km2.

SKIPSREIDE.
Organisert sjøforsvaret i jernalder og middelalder.
Dette forsvaret ble kalt en skipsreide eller en leidang. Det var en administrativ enhet for landets sjømilitære forsvaret. En skipsreide hadde i ansvar å utstyre et forsvarsskip for kamp dersom det skulle behøves. Det var kongen som var øverste sjef for forsvaret da som nå.



Frå Jan Anders Austad hi æ fått de henne:



Lette litt i farfar Anders sine notater. Her er et sitat fra han. Det eneste jeg har funnet så langt om raset:



” Det har gjennom tidene gatt flere ras på Austadgårdene.
Tidspunktet for disse rasene er ikke nøyaktig kjent, men det siste og muligens det største mener man gikki begynnelsen av 16. århundretallet. Det heter at det var stort sett flatt mellem Bålhaugen, Lensmyra og Salberg Nordre, med heldning mot sjøen. Ved det siste ras fortelles det (gammeloverlevering) at en av Austadgårdene, som låg et sted mellomGaufel og Austad nordre, hvor den nu ligger, sank i dypet. På grunnlagav denne rasmassen dannet det store sjøleiret seg. Dette danner nåen god ballast mot videre utrasninger. Det finnes ennå merker etter bekker som har hatt andre løp enn nå. Bl.a. har Helbergselva i sin tid rent ned forbi Austad Nordre og ned i Osbekkelva som da rant på østre side av Nordgarden. Ved Hågåstua ble de forent med Salbergselva og fortsatte såovenfor Melen og ut i sjøen på Fruøra der Koaelva nå renn i sjøen. Om alt som raste ut var dyrket mark er ikke kjent. Det var nok gått mange år før leira har satt seg så meget at nydyrkningen igjen kunne ta til. Det ble her som ved rasjord ellers, først bevokst med older og kratt og vidjeskoger før smuldringen kom så langt at den kunne dyrkes.

Jeg nevnte ei bok du bør se. Den er utgitt av Inderøy Museums og Historielag. Stoff samla av Reidar Gran og Petter Klepp og heter:   ”Spor i landskapet”. Her finner du beskrivelse og kart over gamle veger og stier i hele kommunen. Får du ikke tak i den andre steder skal du få låne min. Vi selger den forresten på kontoret hos oss hvis du er interessert.
Jan Anders

RØRAS FØRSTE VEI.

Klippet ut fra EYNNI IDRI 1988:


 

I Historielagets bok "Spor i landskapet" står det veldig mye å lese om hvor bosettninger og virksomheter var lokalisert. Det være seg gårder, husmannsplasser, sager kvernhus o.l.
Under Austadgårdene er det 30 nummer som strekker seg fra Finesvollen via Solem til Hylla kai.

Veilina frå Salberg via Osbekken og Bålenget bru til Stenstad, sørom Kverkilberget og inn på nåværende Flagveg og videre til Sund og fergeplassen ved Straumen.
N.B.: Boka er fremdeles å få kjøpt!

Ligger en par hundre meter oppstrøms fra nåværende Osbekken bru, og er ganske sikkert en del av denne veien. Steinhvelvet er bygget på "Furrukavél" som ligger  synlig og i god stand.
Sommeren 2003 restaurerte Ragnar Austad, Torgeir Austad og Kjetil Green brua. Det ble ryddet bort kratt og murt opp Nye vanger på begges sider nedstrømms og på Hyllasia oppstrømms. Alle utgifter delte di mellom seg!!

På sia mot Nordgarden står fremdeles den gamle muren fra 1772.

Steinkvelvet er murt opp på "Furrukavél", som fortsatt etter 233 år er like friskt og fint. Murt uten sement, og uten vedlikehold, er det en imponerende tilstand.

På nersia er begge vangene oppmurt under restaureringen.

KALKINDUSTRI UNDER UTVIKLING.

Fra INDERØYBOKA Bind 1 er dette om Kalkbrenning og Kalkovner på Røra klippet ut.









 "Oleana"